Skjev stipendtildeling

Hilde Rognskog, 22.06.2010, No.4
Stipendtildelinger og måten dette blitt gjort på et gjennomgående diskusjonstema i både medlemsmasse, internt i Norske Billedkunstnere (NBK) og i opinionen.
Nå nylig har de siste stipendtildelingene blitt kritisert. Det viser seg at flere stipend går til kunstnerne i de store byene med en overvekt av kunstnere fra Oslo og Akershus.

En av de viktigste årsakene til skjevfordelingen kan forklares ved at over 50 prosent av billedkunstnerne bor og arbeider i Oslo-området. Videre er det en større konsentrasjon av utstillingsmuligheter i de større byene. Dette fører igjen til økt aktivitet og synlighet i feltet, også i forhold til toneangivende fagblader og riksmedia. Videre vil noen miljøer fordre økt profesjonalisering av kunstnerskap på grunn av økte synergieffekter.

I motsatt retning kan det trekkes frem at de regionale kunstnersentrene har gjennomgått en fornying i de senere år. Dette har vist seg i en økt differensiering i forhold til det opprinnelige mandatet som handler om kunstnerstyrte utstillingssteder for NBK og Norske Kunsthåndverkeres medlemsmasse. Her omtaler kunstnersentrene seg som både prosjektgalleri, kunsthall eller visningssted for samtidskunst. I og med en økt profesjonalisering og differensiering av oppgaver kan man tenke seg at en opprinnelig målsetning, som handler om styrking av medlemsmasse og formidling av denne, i mindre grad er blitt ivaretatt.

En av forklaringsmodellene handler da om utarming av distriktene og økt tilstrømning og profesjonalisering i og rundt bykjernene. En annen forklaringsmodell i forhold til skjevfordeling av stipend har sitt utgangspunkt i stipendkomiteen. Denne blir kritisert for å foretrekke kunstnere fra et «hot» sentralisert miljø. Dette kan nettopp handle om at kunnskap om hva som skjer i kunstfeltet er knyttet til synlighet, og at synlighet i større grad tilgodeses til kunstnere som bor sentralt. I forhold til NBKs politikk, er det en uttalt målsetning at det bør være en god spredning av stipendmottakere over hele landet fordi kunstnerisk kvalitet ikke nødvendig vis er knyttet til geografisk tilhørighet.

For å ta et eksempel kan det tenkes at en samisk kunstner vil ha andre preferanser i forhold til internasjonale utstillinger enn for eksempel Berlin. Hun vil bevege seg i et kunstmiljø som strekker seg over hele Nordkalotten som vil si både Russland, Finland, Sverige og Norge. Videre kan det tenkes at hun har arbeidet med kunst ut i fra samiske preferanser og at hennes virke er både distinkt og har høy kunstnerisk kvalitet. Imidlertid fordrer dette at en stipendkomité gjenkjenner den kunstneriske kvaliteten og dermed er med på å fordre et mangfold av kunstuttrykk.

Dette handler om en helhetlig forståelse og kunnskap om kunstfeltet, og det hviler derfor et stort ansvar på medlemmene i stipendkomiteen. De bør følge med på, og ha oversikt over hva som skjer i billedkunstfeltet, også ute i distriktene. NBKs medlemmer har også et viktig arbeid å gjøre. De må være aktive i det kunstnerstyrte arbeidet som handler om nominasjon og valg av stipendkomité. NBK sentralt har et ansvar i forhold til å ta denne diskusjonen opp ved hver korsvei i stipendkomiteens arbeid. Spesielt er det nødvendig å diskutere begrepet kunstnerisk kvalitet og ha en bevisst refleksjon rundt de mekanismene som finnes i kunstfeltet.

Å stimulere til økt aktivitet i distriktene er en klar politikk fra sentrale politikere og sammenfaller også med NBKs politikk. Får å kunne utligne geografisk skjevfordeling vil det derfor handle om å styrke våre distriktsorganisasjoner slik at billedkunstnerne står sterkere, både når det gjelder medlemsmasse som fordrer ressurser, visningssteder som fordrer økt aktivitet og ikke minst, gjennom synlighet ved å knytte til seg kunstkritikere.
contakt bttn blck
 
 
 
 
 
 
 
 
footerfacebookicon  
 
Screen Shot 2016 06 06 at 10.58.11
 
Screen Shot 2016 06 06 at 11.05.14