Løken-utvalget – høringssvar fra NBK

Garantiinntekt og arbeidsstipend

Løken-utvalget foreslår at garantiinntektsordningen fases ut og erstattes av arbeidsstipend.
Løken-utvalget har i sin argumentasjon ensidig lagt vekt på svakheter ved garantiinntektsordningen.

De mener ordningen

a) er urettferdig fordi den når ut til et fåtall kunstnere
b) er vanskelig å planlegge for den enkelte kunstner
c) er en fattigdomsfelle
d) krever kompliserte beregninger som gjør det tungvint å administrere og kontrollere
for Statens kunstnerstipend

At garantiinntektsordningen når for få kunstnere, er ikke et argument mot ordningen, snarere et argument for at flere bør få nyte godt av en slik ordning.
Å snakke om fattigdomsfelle om en ordning som nettopp har gjort det mulig for mange kunstnere fullt og helt å kunne konsentrere seg om sin kunstneriske virksomhet, nettopp fordi ordningen gir dem en viss økonomisk trygghet, er etter vår oppfatning direkte misvisende.

Garantiinntekt og arbeidsstipend har siden 1977 vært de to viktigste virkemidlene i statens stipendpolitikk. 

Arbeidsstipend har gitt kunstnere mulighet til å prøve ut sitt talent og stimulerer til nyskaping. 
Garantiinntekten har gitt yrkesaktive kunstnere som gjennom en årrekke har vist ypperste kvalitet et økonomisk sikkerhetsnett og dermed stor kunstnerisk frihet.

Løken-utvalget har satt to gode ordninger opp mot hverandre. Etter NBKs mening bør begge ordninger utvikles videre, i tråd med den kunstnerpolitikken som nå er fulgt i mange år.

Det er blitt hevdet at garantiinntektsordningen har gjort det vanskelig for den enkelte mottaker å planlegge sin økonomi fra år til annet – og at avkortningsreglene krever uforholdsmessig mye administrativt arbeid fra Statens kunstnerstipend.

 

NBK ser gjerne at avkortningsregelen fjernes og at det heller innføres en maksimal inntektsgrense slik Statens kunstnerstipend foreslår, dermed vil også mange av Løken-utvalgets innvendinger mot garantiinntektsordningen falle bort.

 

Fordeling av statlige stipend

Løken-utvalget foreslår at staten skal foreta innstilling og tildeling av statlige stipend gjennom egne statlige stipendkomitéer dvs. ikke lenger bruke kunstnerorganisasjonenes stipendkomiteer i innstillingsarbeidet.

Norske Billedkunstneres stipendkomité mottok i 2008 stipendsøknader fra 1790 kunstnere, av disse fikk 421 stipend. 309 av disse stipend ble gitt fra Billedkunstnernes Vederlagsfond (hovedsakelig midler fra det statlige visningsvederlaget) og Bildende Kunstneres Hjelpefond (5%-avgift) samt diverse legater. Denne andelen utgjør 73 % av totale stipendmidler som deles ut.

Dersom det opprettes en egen statlig stipendkomité vil dette medføre at billedkunstnere heretter må søke om stipend i to hovedinstanser: En komité for statlige stipend, og NBKs stipendkomité for andre stipend.  Dette vil ikke bare bety merarbeid for den enkelte søker, men også bety dobbelt sekretariatsarbeid m.h.t. registrering, søknadsbehandling m.m – med de merkostnader dette innebærer.

Behandling av alle stipendsøknadene i én billedkunstnerkomité som i dag har gitt oversikt og mulighet til fordeling vil bli vanskeliggjort dersom de samme søkerne skal vurderes av to ulike komiteer. Løken-utvalget sier ikke noe om behovet for en koordinering mellom statlige stipend og stipend fra vederlagsfondene, heller ikke noe om hvordan dette ev. bør gjøres.

De kollektive vederlagsmidlene - som hovedsakelig går til kunstnerstipend – har lenge vært en viktig og integrert del av statens kunstnerpolitikk. Uten at det tas hensyn til denne realitet er NBK redd for at Løken-utvalgets forslag vil medføre betydelige merkostnader og økt byråkrati – altså det motsatte av hva som var kulturministerens hensikt med utvalgets arbeid.

Løken-utvalget foreslår at statens stipendkomiteer bør arbeide mer tverrfaglig enn dagens komiteer og foreslår bl.a. en felles komité for billedkunstnere, kunsthåndverkere og kunstneriske fotografer.

 

I de senere år har det ganske riktig vært en tendens til at flere kunstnere går over tradisjonelle faggrenser, det legges mer vekt på uttrykk og innhold enn teknikk i det kunstneriske arbeid. Men fremdeles er det vesentlige skiller mellom fagene som stipendkomiteene tar utgangspunkt i. En stipendkomité for kunsthåndverk må for eksempel ta større hensyn til bruk og teknikk enn en stipendkomité for billedkunst.

Et eget argument mot sammenslåing til en stor stipendkomité på det visuelle området er at det er i disse kunstnergruppene det finnes størst antall søkere, til sammen utgjorde søkere på disse over 50 % av alle stipendsøkere på statens stipend i 2007.

 

 

Løken-utvalget foreslår at medlemmene av de statlige stipendkomiteer oppnevnes av Statens kunstnerstipend.

I Norden har vi lenge vært stolte av hvordan vi har fått til et samarbeid mellom staten og kunstnerne. Politikerne har bevilget midler og kunstnernes organisasjoner har, i armlengdes avstand fra politikerne, oppnevnt fagkomiteer som har fordelt midlene til enkeltkunstnere.
Demokratiske valg i representative kunstnerorganisasjoner sikrer at stipendkomiteene består av fagenes ypperste representanter og at komiteene får tilstrekkelige bredde og fornyelse.
Denne modellen har fungert godt for billedkunstnerne i over 100 år.

Løken-utvalget kjenner tydeligvis ikke denne tradisjonen og hvordan den utøves: ”Slik komiteene er oppnevnt i dag, kan det for utenforstående være uklart om kunstnerne sitter i komiteene som enkeltmedlemmer, eller om de representerer organisasjoner som har oppnevnt dem” (s.74).

Det ville ha vært lett for Løken-utvalget å finne statistisk informasjon som for utenforstående kan belyse denne problemstillingen. De ville da ha funnet ut at man for eksempel ikke trenger å være medlem av NBK for å bli valgt inn i billedkunstnernes stipendkomité. NBKs statistikk viser da også at billedkunstnernes stipendkomité ikke skiller mellom medlemmer og ikke-medlemmer blant stipendsøkerne. I 2008 var det 41 % av søkerne som ikke var medlemmer av NBK, mens 34 % av de som fikk stipend ikke var medlemmer av NBK.

For at det skal bli klarere for utenforstående så foreslår Løken-utvalget at utvelgelsen av stipendkomitemedlemmer skjer gjennom Utvalget for Statens kunstnerstipend.
Utvalget for Statens kunstnerstipend har som kjent fem medlemmer, hvorav to er kunstnere. Alle medlemmene er politisk oppnevnt.

Det heter seg i Løken-utvalget (s. 75) at kunstnerorganisasjonene ”bør ha forslagsrett på komitémedlemmer” i de nye statlige stipendkomiteene.

NBK finner Løken-utvalgets forslag uklart med hensyn til hvordan komitémedlemmer med faglige kvalifikasjoner skal utnevnes. Er det så at Utvalget for Statens stipend (en ikke-faglig instans) bare skal kunne velges blant representanter foreslått av kunstnerorganisasjonene eller skal utvalget også selv kunne lansere kandidater? Uansett er det vanskelig å se at oppnevning av stipendkomiteer gjennom et politisk utvalg kan ivareta den ”armelengdes avstand” til politikerne.

 

Stipendkvoter

Løken-utvalget mener ”det bør løses opp i regelverket rundt kvotefordelingen, ikke minst fordi stadig flere kunstnere arbeider på tvers av sjangere og kunstuttrykk” (s. 74).

NBK savner i den forbindelse en grundigere drøfting av grunnlaget for en statlig stipendpolitikk. En statlig stipendpolitikk er slik vi har oppfattet det begrunnet i at markedet ikke i tilstrekkelig grad gjør det mulig for utøverne på visse områder å kunne livnære seg av sin kunstneriske virksomhet. Markedet er til dels meget forskjellig i de ulike kunstområdene, noe også tallene fra den siste levekårsundersøkelsen på nytt bekrefter – og det er det man tar hensyn til i kvotefordelingen.
NBK ønsker at de nåværende kvotereglene opprettholdes.

 

Om Norsk kulturråd

NBK ser gjerne, som Løken-utvalget, et klarere skille mellom forvaltningsfunksjonen og den autonome funksjonen i Norsk kulturråd.

NBK støtter Løken-utvalgets ønske om at Norsk kulturråd bør bli et mer fleksibelt organ, og ser forslaget om færre medlemmer som et skritt i riktig retning. Det er en forutsetning at medlemmene i et redusert råd representerer de sentrale kunstneriske fagområdene rådet arbeider med.

Løken-utvalget foreslår en sammenslåing av flere prosjektstøtteordninger – også på billedkunstområdet. NBK tror også det for søkerne er mer lettere å orientere seg med en felles pott for prosjektsøknader.

NBK ser det som positivt at Løken-utvalget understreker at kunstnerorganisasjonene bør ha forslagsrett på fagutvalgsmedlemmer – en rett som organisasjonene verken formelt eller reelt har i dag.

 

Mer systematisk kunnskapsinnhenting

Løken-utvalget mener det bør innføres mer systematisk og kontinuerlig kunnskapsinnhenting om bl.a. hvordan det er å være kunstner i Norge, herunder hvordan gjeldende tilskuddsordninger er tilpasset kunstnernes arbeidsvilkår.
Utvalget foreslår at en slik funksjon ligger under Norsk kulturråd.
NBK støtter utvalgets ønske om slik kunnskapsinnhenting, og mener det er naturlig at Statens kunstnerstipend får et selvstendig ansvar for fortløpende å følge opp kunstnerpolitikken med evalueringer og undersøkelser.

 

 

Norske Billedkunstnere

 

Ingeborg Stana
Styreleder

contakt bttn blck
 
 
 
 
 
 
 
 
footerfacebookicon  
 
Screen Shot 2016 06 06 at 10.58.11
 
Screen Shot 2016 06 06 at 11.05.14