Åndsverkloven

Lov om opphavsrett til åndsverk med videre (Åndsverkloven) 1961

Åndsverkloven er den sentrale loven innenfor rettsområdet opphavsrett. Opphavsrett er betegnelsen på den rett skaperen av et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk verk har til å forføye over verket ved å fremstille eksemplarer av og gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Forutsetningen for opphavsrettsvernet er at verket er resultatet av en original og individuelt preget åndsvirksomhet fra opphavsmannens side. Opphavsretten oppstår ved selve frembringelsen, og det er ingen krav til registrering eller lignende.

Opphavsrettsvernet omfatter ikke bare verket i opprinnelig form, men også i «endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse ». Vernet er imidlertid begrenset til selve utformingen av verket og omfatter ikke ideer, teknikker, metoder eller lignende som ligger bak frembringelsen av dette. Opphavsretten er tidsbegrenset, som hovedregel til 70 år etter opphavsmannens dødsår.

Ansattes opphavsrett
I utgangspunktet har den ansatte selv opphavsrett til de verk som skapes i arbeidstiden i et firma om ikke annet er nevnt i arbeidskontrakten. Likevel kan det som en følge av arbeidsforholdet være slik arbeidsgiveren får den rett over verket som er nødvendig og rimelig hvis arbeidsavtalen skal nå sitt formål, men heller ikke mer. Arbeidsgiverens rettigheter er begrenset til den type bruk som arbeidsforholdet tilsier. Skal samme verk brukes i annen sammenheng har arbeidstakeren opphavsretten.

I tillegg til egentlig opphavsrett regulerer loven også de såkalte nærstående rettighetene, det vil si rettigheter som er nært relatert til opphavsrett. Viktige rettigheter innen denne gruppen er blant annet katalogvernet (inkludert databasevern), rettigheter til pressemeldinger, sitatrett og fotografirett.

www.lovdata.no

Se for øvrig BONO www.bono.no

contakt bttn blck
 
 
 
 
 
 
 
 
footerfacebookicon  
 
Screen Shot 2016 06 06 at 10.58.11
 
Screen Shot 2016 06 06 at 11.05.14