NBK

 

Norske Billedkunstnere (NBK) er billedkunstnernes interesseorganisasjon. NBK arbeider for å ivareta billedkunstnernes faglige, ideelle, økonomiske og sosiale rettigheter og interesser. NBK har ca. 2900 medlemmer som fordeler seg på 20 grunnorganisasjoner. NBK er arrangør av Høstutstillingen og fungerer videre som innstillingsorgan for statlige og også andre stipend- og støtteordninger. Norske Billedkunstnere eier og utgir fagbladet Billedkunst.
Dersom du leter etter noe spesielt, kan du bruke søkermotoren.

 

Norske Billedkunstnere søker daglig leder

NBK søker en ambisiøs, engasjert og samlende daglig leder med solide organisatoriske og administrative kvalifikasjoner. Daglig leder har overordnet ansvar for personalet, daglig drift og organisasjonenes forvaltningsoppgaver.

Daglig leder har ansvaret for økonomi- og virksomhetsstyring for organisasjonens avdelinger: Stipend, Billedkunst, Høstutstillingen og øvrig administrasjon. I dette ligger ansvaret for HR og økonomi – herunder regnskapsstyring, rapportering og budsjett. Daglig leder er ansvarlig for utvikling og effektivisering av rutiner og systemer, samt dialogen med tilskuddsgivere, departement og eksterne samarbeidspartnere. Daglig leder rapporterer til styret.

NBK ser etter en person med forståelse for politiske prosesser og som i nært samarbeid med styreleder skal legge til rette for organisasjonens fagpolitiske arbeid. Daglig leder må ha god skriftlig og muntlig fremstillingsevne, samt kjennskap til norsk samtidskunst.

Kvalifikasjoner:

  • Relevant universitets-/høgskoleutdannelse
  • Organisatorisk og administrativ ledererfaring
  • Tydelig, strukturert, beslutningsdyktig og med god gjennomføringsevne
  • Erfaring fra faglig og organisatorisk strategiarbeid
  • Gode kommunikasjons- og samarbeidsevner
  • Forhandlingserfaring
  • Evne til strategisk tenkning
  • Kjennskap til politiske prosesser og strukturer
  • Interesse for norsk samtidskunst og kunstfaglig forståelse

Stillingen er et åremål på seks år med mulighet til forlengelse i én periode. Tiltredelse og lønn etter avtale.

For spørsmål om stillingen, kontakt styreleder Hilde Tørdal, tlf. 906 61 074, eller daglig leder Mari Aarre, tlf. 482 34 850. 

Søknad og CV sendes på epost til daglig leder Mari Aarre Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. innen 28.01.2018. 

 

Mari Aarre har sagt opp sin stilling som daglig leder i Norske Billedkunstnere

Mari Aarre har valgt å si opp sin stilling som daglig leder i Norske Billedkunstnere. Siden hun ble ansatt i august 2016, har Aarre ledet organisasjonen i en periode med omfattende administrative og økonomiske endringer. 

– Jeg søker meg nå tilbake til mer kunstfaglige utfordringer, sier Mari Aarre om valget om å forlate organisasjonen. 

– Tiden i NBK har vært både givende og interessant. Samtidig legger jeg ikke skjul på at stillingen også har vært svært arbeidskrevende, med oppgaver som i stor grad har vært knyttet til organisatorisk opprydding på økonomisk og administrativt nivå, sier hun. 

– Det føles likevel godt å vite at jeg nå forlater en organisasjon i positiv utvikling. Norske Billedkunstnere har et solid fundament, og ikke minst en dyktig og faglig sterk stab som jeg har opplevd som et godt, samarbeidende team. 

Styreleder Hilde Tørdal uttaler at Aarre har vært en uvurderlig ressurs i tiden etter fjorårets organisasjonsgjennomgang, og i den påfølgende omstruktureringen av NBK. 

– Vi skulle gjerne hatt med oss Aarre i den videre utviklingen av organisasjonen, men har full forståelse for at Aarre – som er kunsthistoriker – ønsker å jobbe mer kunstfaglig. Vi er svært takknemlige for opprydningsarbeidet som er blitt gjennomført på forbilledlig vis.

Styret i NBK er nå igang med prosessen med å rekruttere ny daglig leder. 

Norske Billedkunstnere får ny adresse

Akersgaten utv 1

Fra 11. desember 2017 blir Norske Billedkunstneres administrasjon å finne i Akersgata 7. De ansatte er dessverre utilgjengelige på telefon i løpet av fredag 8. desember og på flyttedagen 11. desember. 

Kjetil Røed blir redaktør for Billedkunst

 

BK 2017 Pressebilde BK Foto Semb Tine SMALL2

– Fundamentet av Billedkunst har vært, og skal fortsatt være, å jobbe for kunstneres rettigheter og gjøre denne gruppen synlig i samfunnet. Nettopp derfor er det også viktig, mener jeg, å gi plass til forskjellige typer vurderinger av hva kunstens verdi faktisk er, sier den påtroppende redaktøren.

Kjetil Røed (43) er utdannet i filosofi og allmenn litteraturvitenskap. Han har i en årrekke jobbet for flere norsk aviser og tidsskrifter, blant annet Morgenbladet, Klassekampen, Kunsthåndverk, NUMER, Frieze, Artreview, artforum.com og Aftenposten. Han har vært kunstkritiker i Aftenposten siden 2011. Over nyttår tar han over for Gaute Brochmann i Billedkunst, som selv er ny redaktør i Arkitektur N.

– Vi lever jo i en tid hvor tanken om kunst som næring er i ferd med å kuppe forståelsen av kunst blant enkelte politikere, noe som gjør det ekstra viktig å belyse hvilke andre verdier kunsten er bærer av. Jo flere som har et begrep om kunst som noe som angår dem, jo bedre synlighet vil både kunst og kunstnere kunne få, sier Røed. 

Styreleder for Norske Billedkunstnere, Hilde Tørdal, er svært fornøyd med ansettelsen. 

– Kjetil Røed er en etablert kritiker, og har i årevis vært en tydelig og uredd stemme i det visuelle kunstfeltet. Vi synes det er veldig stas at han takket ja til denne jobben. Det blir ikke bare spennende for Billedkunst som fagblad, men for Norske Billedkunstnere som organisasjon, sier hun.

Med kritikken under press i de store mediene, ønsker den påtroppende redaktøren å gi den god plass.

– Men jeg ønsker meg flere synsvinkler på kunsten enn det velkjente kritikerblikket. Kunstfeltet må tørre å utvide horisonten og kunne se på kunsten i en større sammenheng – også låne øre til flere enn de tradisjonelle kunstekspertene. Dernest kunne jeg tenke meg å titte nærmere på kunstformer som ofte oversees eller befinner seg i randsonen av "det etablerte", sier han. 

– Om vi hever blikket litt har jeg som overordnet mål å nå flere lesergrupper – og jobbe for at Billedkunst i enda større grad skal bli et blad for flere enn spesielt interesserte. Diskusjonen av kunstens verdi vil stå sentralt her, siden den, mener jeg, angår samfunnet som sådan og ikke bare kunsten selv.

Kunstneroppropet samlet hundrevis foran Stortinget

 DSC1102

Foto: Markus Li Stensrud

Med egenproduserte "Skrik"-masker samlet 20 kunstnerorganisasjoner og flere hundre støttespillere seg foran Stortinget for å protestere mot årets kulturbudsjett. 

Kunstnerorganisasjonene – som samlet utgjør Kunstnernettverket som representerer rundt 29 000 kunstnere i Norge – var klare i sitt hovedbudskap til politikerne: Kunstnerøkonomien må berges. 

Blant fire spesifikke krav til bedre kunstnerøkonomi er at statsbudsjettet må inneholde den økning i kunstnerstipendene som trengs for å nå målet om 50 prosent av en gjennomsnittslønn. De andre kravene går på tilrettelegging for kunstnere til å etablere seg internasjonalt, samt å beholde oppnevningsrett til stipendkomiteene. Flere hundre Munch-masker foran Stortinget ble et sterkt symbol på viktigheten av kunstnernes krav – selv Norges mest kjente kunstner gjennom tidene mottok stipender som var avgjørende for utviklingen av kunstnerskapet. 

– Helleland mangler bakkekontakt når hun nedprioriterer stipendordninger og kulturfondet, og tømmer statsbudsjettet for incentiver som skal bidra til å få kunstnerne utenlands. Isteden gir hun pengene til mellomleddet mellom kunstneren og publikum, i sin nye ordning Kreativt Norge. Dette er en omvei – vi har ordninger som vil gjøre at kunst skapes og samtidig kan generere inntekter for kunstnerne, innledet styreleder for Norske Billedkunstnere og talsperson for Kunstnernettverket, Hilde Tørdal, i sin appell. 

 

Norske Billedkunstnere støtter #kunstneroppropet

Skjermbilde 2017 10 24 kl. 15.03.32

Torsdag 26. oktober klokken 15.00 blir det markering foran Stortinget, der alle er invitert og velkomne til å vise at de ønsker å styrke kunstnerøkonomien for dagens og fremtidens kunstnere. Kunstnernettverket – 20 organisasjoner som til sammen representerer 29 000 kunstnere i Norge – står bak markeringen.

Kort tid etter at kulturministeren og utenriksministeren holdt festtaler og solte seg i glansen av norske kunstnere som har utmerket seg internasjonalt – fulgte de opp med å nærmest tømme statsbudsjettet for finansieringsmidler til kunstnernes internasjonalisering.

Regjeringen har snakket i fire år om en frihetsreform, om maktspredning og vært opptatt av at kunstnerne skal tjene mer i sin næring. Stikk i strid med deres egen politikk kuttes igjen finansieringen kunstnerne har for å møte et publikum utenlands og utvide sitt marked.

En utredning av kunstnerøkonomien – gjort på bestilling av Solberg-regjeringen – viste at de kunstneriske inntektene gikk ned 15 prosent mens inntektene til resten av befolkningen økte med 23 prosent mellom 2006 og 2013. For et allerede lavt inntektsnivå er utviklingen kritisk for kunstnerne.

Skal det skapes kunst i Norge, må kunstnerøkonomien prioriteres. Skal vi få et mangfold av kunstuttrykk, må vi ha en bredde – det gjelder for kunsten såvel som i idretten. Kunstnere i Norge tar nå en uforholdsmessig stor økonomisk risiko ved å satse innen sitt felt. Ønsker vi virkelig at det å skape eller utøve kunst skal forbeholdes de med en privilegert bakgrunn?

Vi vet ikke hvem som på sikt går inn i kunsthistorien. Selv kunstnere som har skapt noen av våre mest folkekjære nasjonalskatter, trengte tid til å modnes før de fikk sin plass i kulturarven. For eksempel var det avgjørende for Edvard Munch at han fikk både arbeids- og reisestipend, slik at han kunne arbeide og gjøre dette kjent internasjonalt.

Kunstnerstipendene gir frihet til å skape kunst som ikke må følge kortsiktige markedsinteresser. Regjeringen har nå hatt to statsbudsjett på seg til å følge opp en treårig lønnsreform for stipendene, men har valgt å ignorere innspillene fra et samlet kunstfelt. Reformen skal kompensere for en realnedgang i inntekt gjennom flere tiår og vil løfte stipendene opp til 50 prosent av en gjennomsnittlig heltidsinntekt.

Regjeringen svekker kunstnerøkonomien ytterligere ved å avspise Kulturfondet i Norsk kulturråd med knapt en prisjustering. I fjor var bevilgningen fryst, så i realiteten går det nå mindre penger til den frie delen av kulturlivet.

Da Munch fikk stille ut verket "Syk pike” på Høstutstillingen, Statens Kunstutstilling i 1886, var det fordi kunsten ble vurdert av en kunstneroppnevnt jury. Fagfellevurdering – kunstnernes rett til å vurdere andre kunstnere – har vi praktisert med i alle år siden. Nå vil regjeringen frata kunstnerne retten til selv å oppnevne de som skal vurdere søknadene til kunstnerstipend. I dag er det kunstner-organisasjonenes 29 000 medlemmer som gjennom demokratiske valg velger egne stipendkomiteer. Nå vil regjeringen overføre denne makten til et utvalg på fem personer. Dette er maktkonsentrasjon og ikke maktspredning!

Det holder ikke at det ble skapt kunst i Norge for hundre år siden. Kunstnerne krever bedre rammebetingelser som gjør det mulig å skape nye verk og utøve kunst, nå og i framtida.

Støtt opp om kunstnernes fire krav for en bedre kunstnerøkonomi:

1. Fullføre treårig lønnsreform for kunstnerstipendene

2. Oppnevningsretten til stipendkomiteene skal ligge hos kunstnerne selv

3. Generell styrking av Norsk Kulturfond

4. Tilbakeføring av kutt til internasjonalt kulturfremme

Statsbudsjettet: Regjeringen viser skuffende lavt ambisjonsnivå i kulturpolitikken

Hilde Trdal 1 1

– I det foreslåtte statsbudsjettet viser regjeringen nok en gang et skuffende lavt ambisjonsnivå på kunst- og kulturfeltet. Regjeringens næringsrettede kulturpolitikk reduserer ikke bare kunstens verdi utover det som kan måles i penger, men kulturpolitikken ignorerer også kunstnernes dårlige arbeidsforhold og levekår, sier styreleder i Norske Billedkunstnere Hilde Tørdal.

Styrelederen varsler omkamp om siste trinn av lønnsreformen for kunstnerstipendene etter at regjeringen velger å ikke innfri denne i forslaget til statsbudsjett for 2018.

Smålig av regjeringen om Statens kunstnerstipend

– Det er smålig av regjeringen å kun legge inn en marginal økning i kunstnerstipendene. Lønnsreformen har hatt bred oppslutning i Stortinget, så vi forventet at den endelig skulle innfris og at kunstnerne skulle få et skikkelig lønnsløft etter tiår som salderingspost. Statsbudsjettet viser at regjeringen ikke prioriterer det profesjonelle kulturlivet, sier Tørdal.

Forskriftsendringen som måtte til for å innfri lønnsreformen for de tiårige stipendene, og for garantiinntekten for kunstnere, mangler i årets budsjettforslag.

– For Norske Billedkunstnere og de andre organisasjonene som representerer det visuelle kunstfeltet i Norge, har fullføringen av en treårig lønnsreform for Statens kunststipend vært en av fem hovedprioriteringer for statsbudsjettet. Billedkunstnerne ligger stadig nederst på inntektsstatistikken, og er den kunstnergruppen som har hatt lavest bevilgningsvekst de siste tiårene. For kunstnerne som yrkesgruppe skaper det i beste fall uforutsigbare rammer. I et samfunnsperspektiv svekker det kunstnerisk utvikling og nyskapning på sikt.

Regjeringen går imot egen politikk om maktspredning

Stikk i strid med regjeringens ønske om maktspredning i kulturpolitikken, og et samlet kunstfelts høringsuttalelser, foreslås nå mer makt overført fra kunstnerorganisasjonene til Kulturrådet. Endringene som varsles i proposisjonen, innebærer at Utvalget for statens kunstnerstipend nå skal foreta både kvotefordeling og oppnevning av stipendkomiteer. I dag skjer både oppnevning og innstilling i kunstnerorganisasjonene.

– Det er alvorlig og skuffende at de ikke har lyttet til innspillene om maktspredning fra et samlet kunstnernettverk, sier Tørdal.  

Ledig stilling som redaktør i Billedkunst

20171003 NBK Facebook heade Redstilling bev full

Norske Billedkunstnere har siden 1975 gitt ut fagbladet Billedkunst. Dette gjør Billedkunst til både landets eldste nålevende kunstpublikasjon og det mediet i Norge som står tettest på kunstfeltet, med sitt fokus på blant annet kunstnere, kunstproduksjon, fagpolitikk og rammebetingelser.

Billedkunst  har seks utgivelser i året og har et opplag på ca 3 700.

Det formelle forholdet mellom NBK og Billedkunst er regulert gjennom formålsparagrafen og Redaktørplakaten. I følge formålsparagrafen skal tidsskriftet synliggjøre billedkunstnernes arbeid, ståsted og muligheter i samfunnet, og speile samtidskunsten nasjonalt og internasjonalt. Tidsskriftet skal redigeres med henblikk på målgruppene, som er billedkunstnere, kunstbransjen og en interessert allmennhet.

Billedkunst har nå ledig en 70 prosent stilling som redaktør i et fireårig åremål, med mulighet for forlengelse i én periode.

Redaktøren skal videreutvikle og drifte Billedkunst, samarbeide tett med redaksjonssekretær/layoutansvarlig, utvikle et nettverk av etablerte og nye frilansskribenter, følge opp annonseselger samt lede et selvoppnevnt redaksjonsråd.

contakt bttn blck
 
 
 
 
 
 
 
 
footerfacebookicon  
 
Screen Shot 2016 06 06 at 10.58.11
 
Screen Shot 2016 06 06 at 11.05.14